Dersom det finnes en julaften for reklame så er det denne helga. Det er nemlig SuperBowl weekend igjen, som hvert år på denne tiden. Det er finalen i amerikansk fotball, det er verdens største idrettsevent (kommersielt sett) med en omsetning på $420 mill (NOK 2,4 mrd) på én kamp, på én dag! Det er det sportslige og kommersielle høydepunktet for NFL, som er verdens kommersielt mest vellykkede idrettsliga. Se bare på denne artikkelen jeg skrev i fjor, som viser NFL-lagenes dominans blant verdens mest verdifulle idrettsklubber. Det er også tiden der verdens største merkevarer lanserer sine største produkter og kampanjer, primært rettet mot det amerikanske markedet. Og det er ikke bare de berømte TV-reklamene som rulles ut, stadig mer skjer også i nye, digitale og sosiale medier. Det er ikke uten grunn det også blir kalt the SuperBowl of Marketing. I morgen har jeg tenkt å skrive litt om marketing- og mediafenomenet SuperBowl, men i dag har jeg lyst til å dele litt om hvordan nettopp NFL, og dermed SuperBowl, har blitt så stort.

NFL er verdens rikeste idrettsliga i omsetning med $6.2 milliarder, eller ca 35,5 mrd NOK i omsetning pr år. NFL er også den idrettsligaen med høyest gjennomsnittlig publikumstall pr kamp, med 67.700 tilskuere i snitt fordelt på alle kamper. Blant verdens 50 mest verdifulle idrettsklubber finner vi samtlige 32 NFL-lag representert, og 5 av de 10 mest verdifulle klubbene er NFL-klubber (inkludert laget mitt, New England Patriots, på 5. plass :-)

Det som kanskje er aller mest interessant, er hvordan de har klart å komme seg til den posisjonen, og hvordan NFL har vokst seg så mye sterkere enn de andre amerikanske og internasjonale idrettsligaene de siste 20 årene (det er kun cricket og UEFA-fotball som kommer i nærheten av NFL´s kommersielle suksess). Noen av de kommersielle genistrekene NFL står bak, smaker av svært utypisk amerikanske grep, nesten på grensen til sosialisme. Men det har skaffet NFL mer kommersiell suksess enn noen annen idrett noensinne. Klikk deg videre for å se de viktigste suksessfaktorene, noen av de er helt utrolige til å være amerikanske:

Read the rest of this post »

TIME har i dag offentliggjort sin årlige, prestisjefylte utgave som utpeker Person of the Year. Ble det Julian Assange som står bak Wikileaks? Ble det Obama som har gjennomført helsereform og tilbaketrekning fra Irak? Ble det en av Kinas toppledere? Nei, det ble en nerdete og fregnete kar i midten av 20-åra som tilsynelatende tilfeldig har havnet i sentrum for verdens oppmerksomhet. Mark Zuckerberg startet Facebook, og eier fortsatt hoveddelen av det, og er altså hovedpersonen bak fenomenet som har samlet over 500 millioner mennesker på samme plattform. For å omskrive et gammelt, godt sitat: Av alle uviktige ting i verden, representerer antagelig Facebook det viktigste. Som TIME selv sier det: 

For connecting more than half a billion people and mapping the social relations among them; for creating a new system of exchanging information; and for changing how we all live our lives, Mark Elliot Zuckerberg is TIME's 2010 Person of the Year.

Er dette fortjent? Mer enn de ovennevnte? Ja, det kan jeg faktisk være enig i (selv om jeg tror det sikkert er veldig mye flaks med i bildet her, som gjør at akkurat Facebook ble det som tok helt av). Facebook er et fenomen som påvirker stadig flere mennesker i verden, og ikke bare i den vestlige verden lenger heller. Det endrer måten vi kommuniserer på og måten vi holder kontakt på. Det er i ferd med å endre måten vi gjør business og driver marketing. Jeg er blant de som ikke tror at Facebook forsvinner om noen år og blir erstattet av noe annet. Til det er de blitt for godt etablert og "tipping point" er for lengst passert. Det vil bare fortsette å vokse. Jeg er også blant de som hele tiden har sagt at selv om bestemor kommer på Facebook, betyr ikke det at kidsa forsvinner. Tvert i mot. 

Men det som kanskje er aller mest fascinerende med Facebook, er at vi for første gang i historien har et globalt medie. For første gang i historien har vi en plattform der store deler av verdens befolkning samles på ett sted, med mulighet til å etablere kontakt seg i mellom. Og selv om vi først og fremst har daglig kontakt med våre egne nære og kjære, så er potensialet ganske fantastisk for å skape en felles møtested og sosiale plattform på tvers av alle land, kulturer og mennesker. Den muligheten har ikke eksistert tidligere. Blir det Nobels Fredspris på Zuckerberg innen 2020?

Den gode Jagland er jo kjent for å gjøre mye rart...

Dette innlegget skrev jeg i går i forbindelse med at jeg (av en eller annen grunn) er ukens gjesteredaktør på Facebook-siden til Fretex Fashion. Det er også interessant for en del av Fremsikt-leserne vil jeg tro...

Jeg er verken mote- eller klesinteressert så jeg sparer folk for mine tips og meninger om hva de bør ha på seg i høst. Det overlater jeg til de mange andre kompetente gjesteredaktørene på siden. Men jeg kan derimot en hel del om HVORFOR man har på deg det man har, og hvordan forandring, altså trender,skapes. Så her er noen, riktignok ganske så forenklede, betraktninger om akkurat det.

Second hand, som Fretex tilbyr, er ikke bare populært bare blant de som har behov for rimelige klær. Det har lenge vært "hot" blant de aller mest trendy blant oss: Stylister, nysgjerrige og individualistiske moteinteresserte, kulturelt kreative folk og andre som virker som om de har peiling på og blikk for ting vi andre ikke engang skjønner eller ser. Flere av de skriver på Fretex Fashion-siden.

De søker det unike, spesielle og historie- og symboltunge. Selve stilen og plaggene de kjøper varierer med årene. Det ene året er det bestemors skjørt som fenger, det neste er det onkels sixpence. Men det er alltid det unike, spesielle. Gjerne skal det også ha en historie ved seg, som forteller at det slett ikke er tilfeldigheter eller mote som gjør at man valgte akkurat dette plagget. Ofte vet de ikke hvorfor et plagg eller en stil føles kul og riktig. Den bare er det. For dem. Og oftest: For oss andre, etterhvert.

Men hvorfor er det egentlig slik, at akkurat second hand og ikke "high-fashion" fra de heftigste designerne appellerer så sterkt til de som står aller lengst foran i baugen på mote- og livsstilsskipet og staker ut kursen for oss andre, passasjerene? (Fortsetter på neste side...med eksempler på fremtidens mannsideal)

Read the rest of this post »

Det internasjonale finansmagasinet Forbes lager hvert år en oversikt over de mest verdifulle idrettsklubber i verden, uansett idrett. Verdsettingen er basert på "vanlige og tørre" finansielle prinsipper basert på eiendeler, rettigheter, inntjening, egenkapital og denslags. Hvem som troner på toppen? Kanskje ikke overraskende er det Manchester United, som verdsettes til $1.83 milliarder. Verdiene består i hovedsak av TV-rettigheter og merchandisesalg. Det som kanskje overrasker flere (unntatt meg, som er ihuga NFL-fan og mangeårig amerikansk fotballspiller) er at samtlige 32 lag i den amerikanske proffligaen for amerikansk fotball, NFL, er blant de 50 mest verdifulle klubbene. Ingen andre idretter kan vise til tilsvarende verdier, og grunnen til NFL-lagenes finansielle dominans er hovedsakelig verdien av TV-rettighetene ($4 milliarder pr år) og at de har vært dyktige til å utvikle eiendoms-, opplevelses- og handelsverdien knyttet til hjemmestadion.

Lista består av 32 NFL-klubber, 9 fotballklubber, 5 baseballag, 2 (amerikanske) basketballag og 2 motorsport teams. Her er topp 10 mest verdifulle idrettsklubber i verden 2010:

1. Manchester United (Premier League, $1.83 mrd i verdi, $459 i omsetning)

2. Dallas Cowboys (NFL, $1.65 mrd, $280)

3. New York Yankees (MLB baseball, $1.45, $441)

4. Washington Redskins (NFL, $1.55, $345) - fjorårets nr 1

5. New England Patriots (NFL, $1.36, $302) - yeah! mitt favorittlag

6. Real Madrid (Primera Liga Spania, $1.32, $563)

7. New York Giants (NFL, $1.18, $230)

7. Arsenal (Premier League, $1.18, $369)

9. New York Jets (NFL, $1.17, $227)

10. Houston Texans (NFL, $1.15, $256)

Jepp, det ble det amerikanske popkulturelle fenomenet Lady Gaga, som kaller sine fans "little monsters", som vant "kampen" om å bli den første levende artisten/ kjendisen/ merkevaren med over 10 millioner fans på Facebook (Michael Jackson har 15 millioner). Hun slo Obama med 700,000 på målstreken. Lady Gaga er et interessant fenomen som et eksempel på vår tids artisters satsning på - og avhengighet av - sosiale medier for å lykkes med å skape et publikum og en merkevare. Få har satset mer på sosiale medier enn nettopp Lady Gaga og hennes plateselskap, og få har lykkes bedre i å skape et gjennomført kommersielt brand-univers med mote, produker, musikk og personlighet.

Lady Gaga er antagelig den mest populære artisten i verden for tiden, og antagelig en av de aller største trendsetterne, og sammenlignes ofte med både David Bowie og Madonna men i moderne drakt (bokstavelig talt). Fjortiser, men også mer voksne fans, fra hele verden har latt seg inspirere av Lady Gagas budskap om individualitet, girl power, fashion og kreativitet. Magasiner som TIME og Forbes har satt henne på sine årlige lister over de mest innflytelsesrike artister og mennesker i verden. Hun selger musikk som ingen andre for øyeblikket, og var også (igjen etter Michael Jackson) den første artist noensinne som oppnådde over 1 milliard avspillinger av sine musikkvideoer på YouTube. Og nettopp dette har vært en klar marketingstrategi fra artisten og hennes management. Ikke minst gjennom visuelt heftige videoer som appellerer til dagens YouTube generasjon.

Fotball-VM er marketingens desiderte høydepunkt. Det er de store globale merkevarenes eksamen, som bare skjer hvert fjerde år! Fotball-VM har tatt over for OL som marketingens SuperBowl (litt komplisert referanse der, men ganske smart syns jeg selv ;-).

For meg er fotball interessant kun som kulturelt fenomen. Enhver idrett hvor man etter 90 minutters slit og et helt liv med trening, kan si at en kamp som ender 1-1 er både spennende og naturlig bør snarest revurdere og revidere hele konseptet. Men allikevel, mine dype analyser og skarpe observasjoner (spesielt i disse dager) sier meg at uavhengig av hva jeg mener om det, ser det ut til at konseptet allikevel funker. Det er tross alt noen milliarder folk som ser på dette på TV og stadion, og ikke minst engasjerer seg i det som fans eller utøvere. Men det er udiskutabelt faglig interessant å observere hvordan eventet utnyttes som marketingplattform.

Årets fotball-VM er det første som finner sted i den post-mediale tid, det som også kan kalles de sosiale, involverende og brukerskapte mediers tidsalder. Hva gjør så verdens største markedsførere og merkevarebyggere ut av dette? Overraskende mye spennende, viser det seg. Mye kan oppsummeres i begrepet realtime-marketing, med andre ord at man involverer forbrukerne og utvikler innhold løpende i samspill med målgruppene. Sosiale medier, og spesielt YouTube (for tv/filmmediets evne til å skape emosjonelt engasjement), Twitter og (selvsagt) Facebook brukes aktivt i årets kampanjer. Her er bare noen eksempler.

I forrige uke skrev jeg om Nike, som allerede ser ut til å ha vunnet årets reklame-VM med denne fulltrefferen. Men det er flere gode eksempler.

Selv amerikanerne har fått med seg at det er fotball-VM. Kampanjen Bud United setter 32 fans fra 32 land sammen i et hus i Sør-Afrika, og lager like godt et godt, gammeldags reality-show ut av det. Som selvsagt lever på YouTube det også.

Hva er vel VM (eller for den saks skyld OL) uten Coca-Cola? De har selvsagt en stor satsning, og bruker Kameruns gamle legende Roger Milla for å formidle den gleden, optimismen og "enjoy the moment"-følelsen som de ønsker skal være en del av Coke-merkevaren. Deres kampanjeside på YouTube er også et godt eksempel på hvordan man i dag kan bruke YouTubes stadig flere kommersielle muligheter som navet i en global reklamekampanje. En rolle TV har hatt "monopol" på hittil. Dette vil vi garantert se mer av, store merkevarer som bruker YouTube og Facebook som omdreiningspunkt og sosialt treffsted i sine kampanjer fremfor tradisjonelle medier. 

VISA har en tilsvarende satsning på YouTube, der de oppfordrer fans verden rundt til å sende inn sine "goooooooooooooooooooooal" rop, i kjent tradisjon inspirert av Syd-Amerianske TV-kommentatorer. Sånn kan det f.eks. høres ut:

Det spennende er selvsagt at disse store merkevarene når ut til enorme mengder publikum utenom de tradisjonelle kanalene, og uten å nødvendigvis være sponsorer for fotball-VM. Alle har i prinsippet samme mulighet til å utnytte dette eventet og bli en del av det voldsomme engasjementet som heter fotball-VM. Det blir spennende å se hvordan dette arter seg om fire år.

Er dette en god idé eller hva? Gummistøvler som omgjør dine egne skritt og bevegelser til energi som lader mobiltelefonen. Perfekt for festivaler. Det er det fransk/britiske mobilselskapet Orange som lanserer dette i forbindelse med festivalsesongen i sommer. Det funker ved at sålene samler opp varme gjennom dagen, som kan brukes til å lade mobilen på kvelden. Orange har også på tidligere festivaler i UK (Glastonbury) profilert seg med miljøvennlig teknologi og energi, først og fremst via sine solenergi-telt (se bildene over) som bruker solcellepaneler til å generere energi som gir varme eller avkjøling i teltet ettersom hva behovet er, pluss lys og lading av mobiler.

Dette er gode eksempler på en utvikling og en trend vi vil se mye av fremover: Ulike smarte løsninger for å generere og gjenbruk energi som skapes av oss alle i hverdagen. Se for eksempel dette eksemplet fra Philips fra et tidligere innlegg, og dette eksempelet på hvordan barn i Afrika kan få mer læring ut av skoledagen sin. 

Et nytt og hyperurbant hotellkonsept så dagens lys på Milan Design Week 2010. Town@HouseStreet kalles konseptet som gjør ledige lokaler på gatenivå om til (midlertidige) hotellrom med direkte adgang fra gata. De små rommene låses med digital kodelås, og idéen er å tilby rimelige men komfortable og "kule" overnattingsmuligheter midt i sentrum. De første fire "suitene" er åpnet i Milano. Vi kommer til å se flere slike innovasjoner innen hotell- og serveringsbransjen, en bransje som skriker etter innovasjon og nye konsepter, spesielt for de som ikke har lyst eller råd til å bo på fullservice hoteller men som også vil ha bedre fasiliteter enn dagens low-end tilbud som stort sett er skitne og usjarmerende.

(via Contemporist og PSFK)