TIME har i dag offentliggjort sin årlige, prestisjefylte utgave som utpeker Person of the Year. Ble det Julian Assange som står bak Wikileaks? Ble det Obama som har gjennomført helsereform og tilbaketrekning fra Irak? Ble det en av Kinas toppledere? Nei, det ble en nerdete og fregnete kar i midten av 20-åra som tilsynelatende tilfeldig har havnet i sentrum for verdens oppmerksomhet. Mark Zuckerberg startet Facebook, og eier fortsatt hoveddelen av det, og er altså hovedpersonen bak fenomenet som har samlet over 500 millioner mennesker på samme plattform. For å omskrive et gammelt, godt sitat: Av alle uviktige ting i verden, representerer antagelig Facebook det viktigste. Som TIME selv sier det: 

For connecting more than half a billion people and mapping the social relations among them; for creating a new system of exchanging information; and for changing how we all live our lives, Mark Elliot Zuckerberg is TIME's 2010 Person of the Year.

Er dette fortjent? Mer enn de ovennevnte? Ja, det kan jeg faktisk være enig i (selv om jeg tror det sikkert er veldig mye flaks med i bildet her, som gjør at akkurat Facebook ble det som tok helt av). Facebook er et fenomen som påvirker stadig flere mennesker i verden, og ikke bare i den vestlige verden lenger heller. Det endrer måten vi kommuniserer på og måten vi holder kontakt på. Det er i ferd med å endre måten vi gjør business og driver marketing. Jeg er blant de som ikke tror at Facebook forsvinner om noen år og blir erstattet av noe annet. Til det er de blitt for godt etablert og "tipping point" er for lengst passert. Det vil bare fortsette å vokse. Jeg er også blant de som hele tiden har sagt at selv om bestemor kommer på Facebook, betyr ikke det at kidsa forsvinner. Tvert i mot. 

Men det som kanskje er aller mest fascinerende med Facebook, er at vi for første gang i historien har et globalt medie. For første gang i historien har vi en plattform der store deler av verdens befolkning samles på ett sted, med mulighet til å etablere kontakt seg i mellom. Og selv om vi først og fremst har daglig kontakt med våre egne nære og kjære, så er potensialet ganske fantastisk for å skape en felles møtested og sosiale plattform på tvers av alle land, kulturer og mennesker. Den muligheten har ikke eksistert tidligere. Blir det Nobels Fredspris på Zuckerberg innen 2020?

Den gode Jagland er jo kjent for å gjøre mye rart...

Ikke bare Sør-Afrika, men hele Afrika som kontinent er stolt å av være vert for fotball-VM. Det er virkelig på tide at vi får øynene opp for at Afrika er langt mer enn fattigdom, korrupsjon, borgerkriger og eksotiske dyr. Jeg tror Afrika vil være driver for en bølge av nye trender og impulser over de neste fem år, inkludert innen blant annet mat, turisme, musikk og kultur. Intet annet kontinent har større økonomisk og sosialt vekstpotensiale, og VM er for mange en (riktignok kortsiktig) anledning til å vise et annet ansikt.

En av de som har benyttet muligheten er for eksempel det nederlandske selskapet Rainbow Collection som har inngått samarbeid med stiftelsen Africa!Ignite (som promoterer entreprenørskap og vekst) om noe så enkelt som armbånd håndlaget lokalt til nederlanske fotballfans. De har solgt ut alle 100.000 armbånd som ble laget! En enkel og god idé, som sikkert skaper noen arbeidsplasser, og gir driv til entreprenørskap lokalt.

via Springwise

En godbit for "innovasjonsfans" her: Lurer du på hvordan verdens ledende innovasjonseksperter jobber for å avdekke menneskelige behov og gjøre de om til banebrytende innovasjoner? Her kan du rett og slett laste ned alt du trenger for å finne ut nettopp det, og implementere det i egen organisasjon eller prosjekt. IDEO er antageligvis verdens ledende og mest kjente innovasjonsselskap. De leverer innovasjon til mange av verdens ledende bedrifter, organisasjoner og tilogmed land (inkl Island, som trengte idéer for å komme seg ut av sørpa). De har tilgjengeliggjort dokumentasjon av sin "Human Centered Design" prosess spesielt rettet mot ideelle organisasjoner og prosjekter som har som formål å forbedre verden med nye løsninger på viktige problemer. Godt eksempel på sosialt ansvar, selv fra et "immaterielt" selskap.

De er også moderne på en mengde andre måter: I måten de er organisert, personalpolitikk og ikke minst i måten de forholder seg til kunnskap og deling: De tror på Open source, deler derfor sin egen, tidligere "myteomspunne" prosess for innovasjon. Med all tilhørende dokumentasjon. Selv om motivasjonen som sagt er at det skal hjelpe ideelle formål og organisasjoner med innovasjonsarbeide for å skape en bedre verden, kan tankene brukes av mange slags organisasjoner. Det handler om hvordan man kan sette menneskets behov i sentrum, stille de rette spørsmålene, og omsette det i prototyper og praktiske innovasjoner. Selvsagt er (heller ikke) dette rakettforskning når man før ser det, men den erfaringen og rådene de byr på er mye verdt for noen som ønsker å lære om innovasjon fra et av de miljøene som kan dette best i verden.

Millennialmarketing er en wiki hvor man har samlet masser av ressurser, linker og fakta om ungdomsmålgruppen. Det er et ungdomsmarketingbyrå som heter Millennial Marketing som står bak. Millennials er begrepet som brukes om generasjonen som i dag er i tyveårene. Det meste av innholdet og kildene er amerikansk dog, men allikevel er det mye som vil være av interesse og til inspirasjon her. Du finner innhold i form av linker til artikler, rapporter etc sortert i kategorier som Consumer, Health, Lifestyle, Education, Politics, Workplace, Demographics og mer.

Jeg holdt innlegg på en konferanse om fremtidens skole i Bergen i forrige uke, og overvar der også et veldig inspirerende foredrag av en britisk kar som heter Stephen Heppell. Han er en guru innen temaet, og har jobbet mye med utvikling av fremtidens skoler. Han viste en hel haug med virkelig inspirerende eksempler på hvordan fremtidens skole kan se ut, i hvertfall rent fysisk, for å stimulere til læring og integrasjon. Knowsley School i Liverpool (bildet over) er ett av hans prosjekter som i følge ham selv har hatt stor suksess i å bedre akademiske resultater blant britiske skolebarn fra sosiale klasser som i utgangspunktet har mange utfordringer. I følge Heppell handler det om å skape lærelyst, trygghet og komfort for barna slik at de får ut mest mulig potensiale. Når vil vi se norske kommuner og politikere tenke "ut av boksen" når det gjelder fremtidens skolebygg?

Her er noen flere bilder fra Knowsley School i Liverpool. Blant annet var toalettene det første de laget ferdig, i ny og fancy design, fordi kritikk av møkkete og uhygieniske toaletter var den fremste tilbakemeldingen fra elevene. De ville vise at de tok innspillene på alvor, og startet dermed altså med (unisex) toalettene.

I formiddag lanseres tallene fra Synovates Norsk Monitor i et lukket seminar for de som er abonnenter på undersøkelsen. Dette er den fremste studien av nordmenns holdninger og verdier og har blitt gjennomført annethvert år siden 1985. Jeg har et innlegg på seminaret nå i formiddag der jeg snakker om hvilke praktiske implikasjoner og muligheter som skapes i forbrukermarkedet av de endringene som skjer. Ottar Hellevik fra Synovate og UiO presenterte hovedfunnene og de vitenskapelige analysene. Nå kan jeg ikke røpe alle detaljer, det er en grunn til at seminaret er lukket for andre enn kundene, men kan konstantere at i år som for to år siden, så stemmer de trendanalyser jeg har lagt fram de siste to år forbløffende godt med "fasiten" som Norsk Monitor på mange måter er i "vårt fag" som handler om nettopp å forutse endringer i norske forbrukeres holdninger og atferd.

Noen ting som kommer fram er:

Synkende miljøinteresse: Færre nordmenn er opptatt av klimatrusselen og miljøet.

Mer materialistisk orientering: Som ofte er en konsekvens etter økonomisk uro.

Tilbakegang i "søkende" og alternative holdninger: Mindre religion, alternativt søkende, mer fornuft.

Og en masse andre funn og utviklingstrekk, som jeg etterhvert håper å komme litt mer tilbake til, i form av enkeltfunn og temaer.

Og alt dette stemmer bra med det vi har lagt fram på de årlige "Consumer Stories" trendseminarene i januar de siste årene (mens jeg var i Synovate).

I Norge er man omtrent ikke i nærheten av å tenke slik ennå (selv om debatten forsåvidt er i gang i enkelte kretser), men i USA og UK har myndighetene for lengst lagt ut alle sine datasett om ethvert tenkelig tema. De inviterer alle som har lyst til å "leke" med dataene, visualisere dem, dele innsikter, skape innovasjon og dermed bidra til at all statistikken kan skape verdier for samfunnet.

Mengder av "borger-analytikere" har tatt fatt i dataene, og i UK, som virker å ha den mest ambisiøse og tilgjengelige satsningen, er det for eksempel produsert ny innsikt og ny politikk innen trafikkstyring og offentlig informasjonsdistribusjon basert på analyser og ideer skapt av borgere som brukte disse offentlige datasettene. Det har blitt laget titalls applikasjoner som gjør det enklere å komme til data om spesielle interesseområder. Og de har større planer videre. I USA har dette vært en fanesak for Obama-administrasjonen, som tilogmed har en egen ""dataminister" som forvalter og tilgjengeliggjør alle offentlige data.

Først og fremst handler dette om demokrati og borgermedvirkning og disse bør være gode eksempler å følge også for norske myndigheter i vårt (presumptivt) åpne land. Data er nøkkelen til innsikt, også på samfunnsnivå der vi alle kan etterprøve og videreutvikle viktige samfunnsbeslutninger ved å få tilgang til myndighetenes data.

Her er den britiske datanettsiden, med overskriften "Unlocking innovation": http://www.data.gov.uk

Og her er den amerikanske med overskriften "discover, participate, engage": http://www.data.gov