Alle som driver med marketing, kommunikajon og markedsanalyse trenger å konsentrere seg, men siden mange av oss også er kreativt anlagte og nysgjerrige folk som lett lar oss distrahere, så kan det noenganger være litt av en utfordring. Det er gjort mye forskning på området, og mange bøker er skrevet, men her er en artikkel som har kokt det hele ned til 8 ting du bør vite for å bedre konsentrasjonen din, og dermed yte bedre i jobben.

Concentration drives intelligence.

Ikke bare er dette nyttig for oss i jobben, det er også en økende trend at man fokuserer på trening av hjernen. Det har vært mye fokus på fysisk fostring og "fitness", men trening av hjernen og "brain fitness" vil bli vel så viktig i fremtiden, da dette kan dramatisk forbedre våre prestasjoner. Mange nye produkter, tjenester og hjelpemidler vil komme for å bidra med denne formen for trening. Mer om dette i en senere artikkel, hvor jeg vil vise eksempler på "brain training" konsepter og produkter.

Her er de 8 overskriftene (i min oversettelse) om hvordan du kan bli bedre til å konsetrere deg og du kan selvsagt lese mer om hvert punkt i artikkelen.

1. Du kan ikke konsetrere deg før du blir kvitt distraksjoner.
2. Gjør kun 1 viktig ting per dag.
3. Stykk opp alle gjøremål i enheter av tre.
4. Viktige spørsmål som dreper utsettelser (prokrastinering)
5. Verdien av strategisk latskap.
6. Mind Maps for strukturering av kaotiske tanker.
7. Skyld på noe!
8. Interesse og lidenskap.

Her får du en veldig bra, og helt fersk, presentasjon fra ION Interactive om fremveksten av marketingteknologen som en stadig viktigere rolle i enhver marketingorganisasjon. Anbefaler at du leser denne, den kan gi deg noen viktige tanker om hvilken vei marketing er på vei. Og veien er asfaltert med bits, bytes og masser av data.

Data er den nye oljen har jeg jørt det bli sagt.Dette gjelder ikke minst innen marketing, hvor vi står foran en revolusjon i hvordan vi bruker analyser og data i markedsarbeidet. Noen vil kalle det en profesjonalisering (slutt på synsingen) mens andre vil legge mer vekt på mulighetene til å bli stadig mer presis og responsiv i markedsaktivitetene. Andre igjen vil blåse av det og si at man aldri kan erstatte god kløkt med døde data. Alle har rett. Men det som er sikkert, er at alle som jobber med marketing vil være nødt til å forholde seg mye mer til data som beslutningsunderlag enn det man gjør i dag. Og da snakker jeg om data i en mye videre forstand enn markedsundersøkelser. Morgendagens marketingsjef må selv ta kontroll på datakildene og ikke minst analysen av dem.

Digital marketing er mer som produktutvikling enn IT.

Marketingavdelingen og IT-avdelingen har ofte motstridende interesser, der marketing vil ha innovasjon, fart og spenning mens IT vil redusere risiko og utøve kontroll. Derfor er det viktig at det er marketingfolket som tar kontroll på alle elementer av den digitale marketingprosess.

Her er noen marketingoppgaver jeg tror vi vil se mer av i enhver større organisasjon i årene fremover. Alle finnes i dag, i en eller annen sammenheng, men de færreste byråer eller marketingavdelinger har denne kompetansen integrert:

• Search-engine markedsfører (ekspert på søkeord og kontekstuell reklame)
• Datavisualiserer (gjør data tilgjengelig og lar deg se nye sammenhenger)
• Semantikkekspert (ekspert på hvordan skape mening i innhold)
• Tjenestedesigner (designer tjenester som f.eks. kundeservice)
• Interfacedesigner (ekspert på brukergrensesnitt, digitalt og fysisk)
• Marketingautomatiker (automatisering av markedsaktiviteter, emails, data)
• Communitymanager (ekspert på å pleie nettsamfunn og kundepaneler)
• Prediktiv modellerer (analyserer data og forutser forbrukeres atferd)
• CRM ekspert (crm er ikke bare for salg, det er også fremtidens marketing)
• Atferdspsykolog (spesialist på "behavioral targeting")

Her er et eksempel på hva man kan gjøre ut av CV´en sin om man har litt tid, talent og tålmodighet. Dette er CV´en til den libanesiskfødte reklamekreatøren Fady Sbeih, som kombinerer design og estetikk med fin visualisering av fakta og smarte løsninger for å presentere viktige sider ved seg selv. Kikk, nyt og lær.

Noen ganger er det de enkleste ting som betyr mest. 92%(!) av menneskene i Afrika sør for Sahara lever uten elektrisitet. Det betyr at når mørket faller på, så stopper mye av dagens aktiviteter. Barna som går på skole må hjelpe til med plikter i hjemmet etter skoletid så lenge det er lyst, og da blir det lite tid til lekser og læring utover kvelden. Men nå har nederlandske Philips utviklet et solcelledrevet LED-leselys beregnet for barn som også er vanntett og ikke blir overopphetet. Det lades opp mens sola er framme, og varer utover kvelden slik at barna kan lese etter mørkets frembrudd. Tanken er at det skal finansieres gjennom mikrofinansieringsprogrammer som støttes av den nederlandske regjeringen.

Utrolig inspirerende å tenke på hvor mye en så enkel ting kan bety, selv i disse dager. Philips slagord med Sense & Simplicity kommer virkelig til sin rett her.

(Til info for åpenhets skyld: Philips i Amsterdam er en av mine kunder. Men de lager fantastiske ting allikevel).

(dobbeltklikk på filmen over eller følg linken under filmen til NRK´s nettsider for å se episode 2)

Mange har sikkert fått med seg NRK-programmet Hjernevask som går på mandagene. Episode 2 gikk i går. Jeg er i hvertfall veldig interessert i de temaene som tas opp, selv om tankene slett ikke er nye. Det som gjør det spennende og interessant er formen, og det faktum at Harald Eia utfordrer den type vitenskap og ideologisk tankegods som uimotsagt har fått råde banen i både politikk og samfunn i Norge i lang tid.

Hva betyr det for vårt fagområde at det stilles spørsmål ved om våre holdninger og preferanser er et resultat av gener og arv fremfor miljø? Da er det jo bare begrenset hvor mye vi kan påvirke folk med kommunikasjon og reklame, fordi mange av de valg forbrukerne tar og den atferd de viser egentlig er biologisk betinget og dermed ikke kan forandres? Og på den annen side, kan det bety at vi må tenke biologi i segmenteringen, mer enn demografi og sosiokulturelle variabler.

Sannheten ligger sikkert et sted i mellom, men det er interessant å høre hva du tenker om dette.

Denne er slett ikke ny, men det er heller slett ikke sikkert at du har sett denne før. Om du har det, så vet du at den er verdt å se igjen. Sir Ken Robinson er en anerkjent akademiker, tenker og foredagsholder som er opptatt av fremtidens skole, og hvordan den skal klare å ta vare på kreativiteten hos barna våre. Foredraget (ca 19 minuter) er fra en tidligere TED konferanse. Her får du spennende tanker og morsomme poenger fra en suveren historieforteller som har noe på hjertet om et av de viktigste fremtidsspørsmålene vi står ovenfor i Norge: Hvilken type skole og dermed hvilken type kompetanse skal vi leve av i fremtiden?

Eirik har oversatt en del av yrkesbetegnelsene til norsk, og blant yrkene finnes Kroppsdelmaker, Alderskonsulent, Romguide og Genbonde. Mye er preget av dagens "hotte" fremtidsdiskusjoner, og bærer som så mye annen fremtidstenkning i seg en fremskrivning av hva vi snakker om idag. Det kan jo skje helt andre ting på 20 år enn det vi vet om akkurat nå, men det er uansett morsomme yrker dette. Kanskje på tide å styre poden inn mot en av disse? Uansett er jeg hjertens enig i at naturfag og teknologi ikke bare vil redde verden, men også bli basis for mye av det vi skal jobbe med i fremtiden.

Kampanje omtaler Medietilsynets nye undersøkelse om unges mediebruk som ble lagt fram i dag. Den viser at 25% av norske 5-6 åringer er på nett. Min reaksjon blir da: Hva i all verden er galt med foreldrene til de øvrige 75%? De har jo internettilgang (i likhetmed 90% av befolkningen uner 50). Eller er det slik at også disse barna bruker internett, men foreldrene vet bare ikke om det? I såfall ennå verre.

I Synovate sto jeg bak SOON-prosjektet som følger de unges nye medievaner, og der avdekket vi at 1 av 3 12-åringer er på Facebook (mens aldersgrensen er 13 år). Samtidig var det bare 20% av foreldrene som fulgte opp barnas nettbruk tilstrekkelig. Her har alle voksne et ansvar for å holde seg oppdatert på barnas nettbruk og være en ressurs for dem, fremfor å nekte eller utsette nett-debuten til barna. Heldigivis viser også Medietilsynet i utgangspunktet et positivt syn på unges bruk av digitale og mobile medier.

Her er link til Medietilsynets undersøkelse: http://www.medietilsynet.no/en-gb/Nyheter/Nyheter/Pressekonferanse-om-Trygg-b...

Morsom og interessant artikkel i New York Times fra robotenes mystiske verden. Forskere og utviklere ønsker å demystifisere og ufarliggjøre roboter ved å trene dem til å gjøre den minst truende av alle oppgaver: Fóre oss mat! Kanskje ingen dårlig idé, når vi ser at de fint er i stand til å lage omelett og andre enkle retter.

Som det står i artikkelen, er det ikke primært i restaurantbransjen roboter vil ta plass. Men jeg kan godt tenke meg at de kan ha en rolle i i for eksempel fremtidens helse- og omsorgsarbeide (hvor det blir skrikende mangel på arbeidskraft) der de kan ta seg av en del basic oppgaver rundt vask, stell, matlaging og servering. Når jeg blir gammel vil jeg tro jeg syns det er ganske kult å bli oppvartet av en robot.

Men kan de smake til med salt? Hva syns du om roboter og hva bør de brukes til? Kommentér under.