En artikkel i det anerkjente forskningstidsskriftet Journal of Consumer Research dokumenterer at kvinner i den fruktbare eggløsningsperioden kler seg mer sexy og oppmerksomhetsskapende enn ellers. Ikke for å imponere eller tiltrekke seg menn, men for å utkonkurrere andre kvinner i kampen om en forplantningspartner. Det er forskeren Kristina Durante ved University of Minnesota som har gjennomført studien som publiseres i dette tidsskriftet for forbrukerforskning.

Dette er selvsagt interessant kunnskap for alle som driver med marketing, salg og forbrukerinnsikt. Nettopp hormonelle og biologiske faktorer styrer antagelig mer av vårt forbruk enn vi (liker å) tro. Marketingfolk bygger jo hele sin legitimitet og kompetanse på en tro på at folk kan påvirkes og forandres ved hjelp av kommunikasjon og reklame. Men tenk om det ikke er sånn? Tenk om det er andre faktorer, som for eksempel hormoner og biologi, som styrer våre valg i stor grad? Det er viktig kunnskap å ha for markedsførere som, i dette tilfellet, skal selge klær og tilbehør til kvinner. Det er svært lite forskning omkring dette i dag, knyttet til forbruksvaner.

Jeg tror vi vil se mer forskning på dette og at marketing basert på biologiske faktorer, kanskje tilpasset den enkelte, vil bli en større del av fremtidens strategier. I ytterste konsekvens: Et samarbeid mellom p-pilleprodusenter og H&M for å driver treffsikker direktemarketing til kvinner i eggløsning?

OK, kanskje litt drøyt, men en morsom tanke :-)

Sony Computer Science Laboratories har utviklet denne prototypen på et par briller som via en sensor fanger opp øyets bevegelser og dermed blir i stand til å filme og dokumentere alt brukeren ser på. Bruksområdene kan være mange, for eksempel som en "fjernkontroll" som lar deg styre TV´en, gadgets, lys i hjemmet etc ved hjelp av blikket, kanskje i kombinasjon med håndbevegelser (gestures).

Ikke minst er dette også en spennende teknologi for analyse av medie- og reklameeksponering, marketingtiltak og retail/ butikk. Det finnes tilsvarende løsninger på markedet allerede, men de er både omfangsrike og iøenfallende (bokstavelig talt). Denne nye løsningen fra Sony skal kunne bygges inn i brilleglassene

Snart vil de fleste av oss oppleve internett og datamaskiner på en ny måte. Denne videoen viser en applikasjon som lar det styre desktopen og filene på maskinen din på en ny og mer intuitiv måte. En forsmak på den berømte scenen i filmen Minority Report.  Selskapet bak ble kjøpt opp av Google i går, og det er jo et relativt sterkt signal om en satsning på utvikling av nye grensesnitt. Jeg tror vi står foran et skift i hvordan vi interagerer med digitale dippedutter. Altså hvordan vi gir våre instruksjoner til datamaskinen, flytter ting på skjermen, klikker og navigerer. I dag er det musa som er standard grensesnitt mot dataskjermen og internetts linker. Men dette er i endring. Mobiltelefoner med touchscreens og den mye omtalte iPad og tilsvarende tablets er bare starten. Taktile grensesnitt. Ting man kan ta og føle på. Fysisk og sanselig. Naturlige bevegelser. "Gestures" (hånd- og fingerbevegelser, "fakter"). Wii (og snart også Playstation og X-Box) hever det hele til et nytt nivå der man ikke bare bruker fingrene, men rett og slett hele kroppen når man skal styre det som skjer på skjermen. Her er en demo av Hva Playstation kommer med.

Men også på det enkle, hverdagslige nivået i dag er det forbausende behagelig, effektivt og praktiskt å bruke denne nye logikken for input og grensesnitt. Jeg sitter akkurat nå og skriver dette innlegget på min nye MacBook Pro, som har en stor touch-styreflate under tastaturet (Apples Multitouch). Denne styreflaten er ikke "bare" en fingerstyrt mus, den er så mye mer. Med ulike fingerbevegelser og kombinasjoner av en, to, tre eller fire fingre, kan man få gjort det meste av grensesnitt- og navigeringsaktiviteter uten mus. Se selv på denne videoen.

Jeg tror ganske sikkert at vi vil se en langt mer fysisk, naturlig og intuitiv måte å forholde oss til digitale hjelpemidler, og det første offeret blir musa, som erstattes av styreflater og touch-screens, og etterhvert andre metoder som stemmestyring og, hvem vet, kanskje tankeoverføring? Det vil være nyttig for alle innen marketing å tenke på hvordan de kan skape mer fysiske, taktile og sensoriske opplevelser for kundene i fremtiden.

Her får du en veldig bra, og helt fersk, presentasjon fra ION Interactive om fremveksten av marketingteknologen som en stadig viktigere rolle i enhver marketingorganisasjon. Anbefaler at du leser denne, den kan gi deg noen viktige tanker om hvilken vei marketing er på vei. Og veien er asfaltert med bits, bytes og masser av data.

Data er den nye oljen har jeg jørt det bli sagt.Dette gjelder ikke minst innen marketing, hvor vi står foran en revolusjon i hvordan vi bruker analyser og data i markedsarbeidet. Noen vil kalle det en profesjonalisering (slutt på synsingen) mens andre vil legge mer vekt på mulighetene til å bli stadig mer presis og responsiv i markedsaktivitetene. Andre igjen vil blåse av det og si at man aldri kan erstatte god kløkt med døde data. Alle har rett. Men det som er sikkert, er at alle som jobber med marketing vil være nødt til å forholde seg mye mer til data som beslutningsunderlag enn det man gjør i dag. Og da snakker jeg om data i en mye videre forstand enn markedsundersøkelser. Morgendagens marketingsjef må selv ta kontroll på datakildene og ikke minst analysen av dem.

Digital marketing er mer som produktutvikling enn IT.

Marketingavdelingen og IT-avdelingen har ofte motstridende interesser, der marketing vil ha innovasjon, fart og spenning mens IT vil redusere risiko og utøve kontroll. Derfor er det viktig at det er marketingfolket som tar kontroll på alle elementer av den digitale marketingprosess.

Her er noen marketingoppgaver jeg tror vi vil se mer av i enhver større organisasjon i årene fremover. Alle finnes i dag, i en eller annen sammenheng, men de færreste byråer eller marketingavdelinger har denne kompetansen integrert:

• Search-engine markedsfører (ekspert på søkeord og kontekstuell reklame)
• Datavisualiserer (gjør data tilgjengelig og lar deg se nye sammenhenger)
• Semantikkekspert (ekspert på hvordan skape mening i innhold)
• Tjenestedesigner (designer tjenester som f.eks. kundeservice)
• Interfacedesigner (ekspert på brukergrensesnitt, digitalt og fysisk)
• Marketingautomatiker (automatisering av markedsaktiviteter, emails, data)
• Communitymanager (ekspert på å pleie nettsamfunn og kundepaneler)
• Prediktiv modellerer (analyserer data og forutser forbrukeres atferd)
• CRM ekspert (crm er ikke bare for salg, det er også fremtidens marketing)
• Atferdspsykolog (spesialist på "behavioral targeting")

I disse hjernevask-tider: I et forskningsprosjekt for å avsløre hemmelighetene bak spermkappløpet i forkant av befruktning, har biologiforskere ved Syracuse University ved hjelp av genetisk eksperimentering utviklet en selvlysende grønn sperm som kan følges på sin vei mot egget. Men ikke hos mennesker - ennå. Dette dreier seg foreløpig om eksperimenter med fluer. Men forskerne sier at "vi har såvidt rørt overflaten ved bruk av dette materialet". Dermed kan man kanskje snart også avsløre mysteriet som man ennå ikke vet noe om:

Hva er det som gjør at et gitt sperm vinner kappløpet i konkurranse med alle andre?

Med svaret på det spørsmålet er vi i tilfelle ett steg nærmere å kunne ha fullstendig kontroll over hva slags menneskelig egenskaper et barn vil bli født med fordi man da kanskje vil kunne påvirke hvilket sperm som vinner racet. Kult eller ukult?

Er dette fremtidens kjøkkenbord? Det blir det ihvertfall hvis Electrolux kommer i mål med dette konseptet. Det er en voksende trend at vi søker fellesskap og samvær, men det skal gjerne skje med mest mulig convenience og gjerne med hjelp av ny teknologi.

Slik har også Petr Kubik i Yanko Design tenkt når han har laget prototypen/modellen for dette kjøkkenbordet for Electrolux. Grunnideen er at det skal invitere til sosialisering, samtidig som det har innebygget en hel haug med kule funksjoner.

Bordflaten vil kunne brukes på mange måter:

Tilberedning: Varme maten direkte på bordplaten på ulike "hotzones".
Skjerm: Vise dagens nettaviser, oppskrifter eller få unna mailene til frokost.
Lagring: Oppbevaring av kjølevarer, frukt etc i kjøleskap under platen.
Dekorasjon: Platen kan vise ulike bilder, kunst eller video.
Oppvask: En liten oppvaskmaskin er skjult i basen, og bordplaten er selvrensende.

Bordet kan endre utseende også, og skli inn i hjemmets design, ved å vise bilder på bordet...kanskje en slags bordsparer ikke skjermsparer?

Hvor får jeg kjøpt!?! Hva syns du?

Augmented reality er blant det hotteste innenfor ny teknologi for tiden. Kort fortalt handler det om at teknologi brukes til å forsterke, forbedre, fortolke eller formidle den virkelige verden. For eksempel ved at man peker på en gate gjennom mobilkameraet, og får opp en beskrivelse av bygningene eller veien til nærmeste t-banestasjon. Og det er bare starten.

I dag er det også mulig å for eksempel peke på et bilde av en person eller produkt med mobilkameraet, for eksempel en kjendis i et magasin, slik at mobilen kjenner igjen personen og gir deg mer informasjon. I fremtiden, og kanskje ikke så veldig fjernt heller, vil vi kunne bruke en duppeditt som den på bildet over til å lese ernæringsinformasjon fra maten vår eller kjenne igjen mennesker på bilder.

– Norge har opplevd en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009, sier spesialrådgiver Jan Dietz i Forskningsrådet til nettstedet forskning.no.

Hvordan de har regnet seg fra til dette tallet, eller hva de definerer for "fremtidsprosjekter" kommer ikke tydelig fram. Uansett, jeg som har jobbet med dette i snart 15 år, både med egne selskaper og i et stort internasjonalt selskap, merker også at det er en økende bevissthet og etterspørsel etter fremtidsanalyser. Og tallet er antagelig høyere enn 400 i Norge vil jeg tro, om vi tar med de prosjektene av en viss størrelse og faglig etterrettelighet som skjer i regi av privat næringsliv. Bare jeg selv er sikkert involvert i kanskje 20-25 slike hvert år som sikkert ikke er med i oversikten til forskerne. For min del omfatter det alt fra scenarieprosjekter med 20 års perspektiv, til forbrukertrendanalyser med maks et par års horisont.

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen.

Ofte er det miljøer i grenseland mellom offentlig og privat samfunns-, teknologi- og næringsutvikling som har tid og ressurser til de virkelig omfattende foresightprosjektene. Men også noen av landets større bedrifter, som Telenor og TINE tar seg tid og råd til å se lenger fremover enn de normale markedsplanene gir dem rom for. For å kunne drive innovasjon er det helt nødvendig, hvis ikke risikerer man å framskrive en utvikling man allerede ser, og misse nye muligheter (eller trusler).

Det er godt å se at fagfeltet foresight, fremtidsstudier eller hva man ender opp med å kalle det er på fremmarsj og vinner stadig større anseelse og brukes på flere områder. Trendanalyse ser jeg på som en leveranse til foresight-studiene, som en del av det nødvendige informasjonsgrunnlaget for å skape gode fremtidsbilder.

(opprinnelig via @Erik_Sontum)

Philips er etter min mening et av verdens mest spennende selskap når det gjelder å skape fremtidens innovative løsninger for forbrukere. Her har Philips Design Lab laget en prototyp de kaller Biosphere, som er ment å finnes i fremtidens hjem. Installasjonen inneholder planter, grønnsaker, rotfrukter, urter og alger, pluss et akvarium med (mat-)fisk. Alt i ett. Det eneste som må tilføres utenfra er vanlig kjøkkenavfall som den brenner for energi.

Systemet er et eget økosystem i miniatyr virker det som, og produserer energi til belysning, alger produserer hydrogen som igjen kan brukes som energi og drivstoff og plantene produserer oksygen som fiskene trenger for å gi deg mat. Det ser ikke så verst ut heller, så kanskje er det på tide å rydde bort den gamle seksjonen og gjøre plass i stua?

Dog, dette ligger nok noen år frem i tid, men i tiden fremover vil vi se mange flere eksempler på at teknologi og forskning vil bringe naturen og teknologien i samspill inn i hjemmet vårt og gi oss nye løsninger for energi og resirkulering.

NB: For åpenhets skyld gjør jeg oppmerksom på at Philips i Amsterdam er en av mine kunder. Men de gjør uansett mye spennende som er verdt å nevne :-)

Eirik har oversatt en del av yrkesbetegnelsene til norsk, og blant yrkene finnes Kroppsdelmaker, Alderskonsulent, Romguide og Genbonde. Mye er preget av dagens "hotte" fremtidsdiskusjoner, og bærer som så mye annen fremtidstenkning i seg en fremskrivning av hva vi snakker om idag. Det kan jo skje helt andre ting på 20 år enn det vi vet om akkurat nå, men det er uansett morsomme yrker dette. Kanskje på tide å styre poden inn mot en av disse? Uansett er jeg hjertens enig i at naturfag og teknologi ikke bare vil redde verden, men også bli basis for mye av det vi skal jobbe med i fremtiden.

Morsom og interessant artikkel i New York Times fra robotenes mystiske verden. Forskere og utviklere ønsker å demystifisere og ufarliggjøre roboter ved å trene dem til å gjøre den minst truende av alle oppgaver: Fóre oss mat! Kanskje ingen dårlig idé, når vi ser at de fint er i stand til å lage omelett og andre enkle retter.

Som det står i artikkelen, er det ikke primært i restaurantbransjen roboter vil ta plass. Men jeg kan godt tenke meg at de kan ha en rolle i i for eksempel fremtidens helse- og omsorgsarbeide (hvor det blir skrikende mangel på arbeidskraft) der de kan ta seg av en del basic oppgaver rundt vask, stell, matlaging og servering. Når jeg blir gammel vil jeg tro jeg syns det er ganske kult å bli oppvartet av en robot.

Men kan de smake til med salt? Hva syns du om roboter og hva bør de brukes til? Kommentér under.