En artikkel i det anerkjente forskningstidsskriftet Journal of Consumer Research dokumenterer at kvinner i den fruktbare eggløsningsperioden kler seg mer sexy og oppmerksomhetsskapende enn ellers. Ikke for å imponere eller tiltrekke seg menn, men for å utkonkurrere andre kvinner i kampen om en forplantningspartner. Det er forskeren Kristina Durante ved University of Minnesota som har gjennomført studien som publiseres i dette tidsskriftet for forbrukerforskning.

Dette er selvsagt interessant kunnskap for alle som driver med marketing, salg og forbrukerinnsikt. Nettopp hormonelle og biologiske faktorer styrer antagelig mer av vårt forbruk enn vi (liker å) tro. Marketingfolk bygger jo hele sin legitimitet og kompetanse på en tro på at folk kan påvirkes og forandres ved hjelp av kommunikasjon og reklame. Men tenk om det ikke er sånn? Tenk om det er andre faktorer, som for eksempel hormoner og biologi, som styrer våre valg i stor grad? Det er viktig kunnskap å ha for markedsførere som, i dette tilfellet, skal selge klær og tilbehør til kvinner. Det er svært lite forskning omkring dette i dag, knyttet til forbruksvaner.

Jeg tror vi vil se mer forskning på dette og at marketing basert på biologiske faktorer, kanskje tilpasset den enkelte, vil bli en større del av fremtidens strategier. I ytterste konsekvens: Et samarbeid mellom p-pilleprodusenter og H&M for å driver treffsikker direktemarketing til kvinner i eggløsning?

OK, kanskje litt drøyt, men en morsom tanke :-)

Denne videoen viser en veldig elegant infografisk fremstilling av a-day-in-the-life-of en kvinne som jobber i London sentrum, til tonene av Röyksopps "Remind Me". Det er laget av det franske studioet H5. Her får du vite en masse fakta gjennom visuell informasjonsdesign.

Visuelle, grafiske og tilgjengelige fremstillinger av data er en stor og voksende trend ikke bare innen marketing, men i verden generelt både innen design, journalistikk, politikk, vitenskap og kommunikasjon. Jeg syns alltid det er veldig stas å se fakta og data fremstilt på denne måten, som kan gjøre folk mer interessert og dataene mer tilgjengelig. Denne er et par år gammel, men jeg har ikke kommet over den før nå. Enjoy.

Og her er forresten et annet godt eksempel om nye medietrender fra et av mine tidligere innlegg. Andre gode tips om tilsvarende?

Google tildeler en god del penger hvert år til støtte for ulike initiativer innen forbrukerforskning og forskning på effekter av reklame og marketing i nye medier. Fokus for forskningen er i hovesak å se på hvordan atferd på nett overføres til handling i det virkelige liv. For eksempel sammenhengen mellom å bli eksponert for reklame- eller søkebudskap på nett, og hvorvidt personen påvirkes til å faktisk kjøpe produktet eller tjenesten.

Her er en video hvor du kan høre fra de som er involvert i årets forskningsprogrammer. Dette dreier seg om "höjdare" fra MIT´s Sloan School of Management og Harvard Business School, to av verdens 4-5 beste institusjoner innen området.

I disse hjernevask-tider: I et forskningsprosjekt for å avsløre hemmelighetene bak spermkappløpet i forkant av befruktning, har biologiforskere ved Syracuse University ved hjelp av genetisk eksperimentering utviklet en selvlysende grønn sperm som kan følges på sin vei mot egget. Men ikke hos mennesker - ennå. Dette dreier seg foreløpig om eksperimenter med fluer. Men forskerne sier at "vi har såvidt rørt overflaten ved bruk av dette materialet". Dermed kan man kanskje snart også avsløre mysteriet som man ennå ikke vet noe om:

Hva er det som gjør at et gitt sperm vinner kappløpet i konkurranse med alle andre?

Med svaret på det spørsmålet er vi i tilfelle ett steg nærmere å kunne ha fullstendig kontroll over hva slags menneskelig egenskaper et barn vil bli født med fordi man da kanskje vil kunne påvirke hvilket sperm som vinner racet. Kult eller ukult?

(dobbeltklikk på filmen over eller følg linken under filmen til NRK´s nettsider for å se episode 2)

Mange har sikkert fått med seg NRK-programmet Hjernevask som går på mandagene. Episode 2 gikk i går. Jeg er i hvertfall veldig interessert i de temaene som tas opp, selv om tankene slett ikke er nye. Det som gjør det spennende og interessant er formen, og det faktum at Harald Eia utfordrer den type vitenskap og ideologisk tankegods som uimotsagt har fått råde banen i både politikk og samfunn i Norge i lang tid.

Hva betyr det for vårt fagområde at det stilles spørsmål ved om våre holdninger og preferanser er et resultat av gener og arv fremfor miljø? Da er det jo bare begrenset hvor mye vi kan påvirke folk med kommunikasjon og reklame, fordi mange av de valg forbrukerne tar og den atferd de viser egentlig er biologisk betinget og dermed ikke kan forandres? Og på den annen side, kan det bety at vi må tenke biologi i segmenteringen, mer enn demografi og sosiokulturelle variabler.

Sannheten ligger sikkert et sted i mellom, men det er interessant å høre hva du tenker om dette.

Eirik har oversatt en del av yrkesbetegnelsene til norsk, og blant yrkene finnes Kroppsdelmaker, Alderskonsulent, Romguide og Genbonde. Mye er preget av dagens "hotte" fremtidsdiskusjoner, og bærer som så mye annen fremtidstenkning i seg en fremskrivning av hva vi snakker om idag. Det kan jo skje helt andre ting på 20 år enn det vi vet om akkurat nå, men det er uansett morsomme yrker dette. Kanskje på tide å styre poden inn mot en av disse? Uansett er jeg hjertens enig i at naturfag og teknologi ikke bare vil redde verden, men også bli basis for mye av det vi skal jobbe med i fremtiden.